Artikkel, Buejakt

Buejakt

Bladet Tromsø’s fokus den siste uken på NBJF’s søknad om tillatelse til å drive buejakt i Norge har naturlig nok ført til en del oppmerksomhet om både emne og sak, både i klubben og blant folk generelt. Etter å ha lest iTromsø er jeg litt overrasket over at ikke flere har meldt seg inn i diskusjonen, men også over at mange av de som ytret sin mening der har såpass mye kunnskap om emnet. 🙂

Foto: Knut Jenssen, iTromsø.

Jeg har ikke noen gang vurdert denne muligheten seriøst, mye fordi buejakt tross alt ikke er tillatt her til lands. Derimot kjenner jeg buejegere i USA, og for dem er matauk med bue er like naturlig som med rifle.

Jeg skal ikke forfekte å inneha store kunnskaper om emnet selv, men siden denne debatten har gitt meg lyst til å vite mer så kan vel det være noe som flere kjenner på. Norges Buejegerforbund kan gi svar på de fleste spørsmål og betenkeligheter som kan oppstå i den forbindelse, og informasjonen i denne artikkelen er hentet derfra. Det jeg leser der stemmer for så vidt godt med de tankene jeg selv har gjort meg om emnet, men dersom det finnes kilder med informasjon som sier noe annet ville det vært svært interessant å få tilgang til disse.

Selv om buen ble utelatt da Norges Våpenlover ble skrevet så er det likevel et kraftig våpen, og ligner ikke mye på den greina med tråd som vi lekte med da vi var unger. Buen er et av verdens eldste våpen og har vært brukt på alle kontinenter bortsett fra Australia, og de tidligste funn av pilespisser er fra Afrika ca.50 000 år f.kr. Mot slutten av 1100-tallet bestemte den engelske kongen Henry II at alle frie menn mellom 15 og 46 år skulle bevæpne seg selv, og for størsteparten av disse betød det pil og bue. I 1457 forbød til og med James II av England fotball og golf fordi det tok for mye av den tiden han ønsket at den mannlige befolkningen skulle bruke på bueskyting! Under Edward IV ble også cricket forbudt, av samme grunn! Buen var brukt på jakt og i krig helt til kruttvåpen etter hvert overtok på slutten av 1500-tallet, og var ansett som et viktig verktøy for mange lenge etter at jaktrifle ble mer vanlig hos jegere.

Temaets aktualitet frambringer naturlig nok endel spørsmål og i enkelte tilfeller spekulasjoner og påstander. Nå er dette selvfølgelig ikke ting som NBJF aldri har hørt om, tenkt seg eller reflektert over selv. Nedenfor siterer jeg fra siden «Noen påstander og fakta om buejakt:»

PÅSTAND: Vi trenger ikke å jakte med primitive steinaldervåpen!

SVAR: Teknisk sett har buen utviklet seg i samme takt som andre jaktvåpen. Like lite som dagens rifler vurderes etter flintvåpenets effektivitet, skal jaktbuen vurderes etter sine forgjengere. Et jaktvåpen som, når man treffer riktig, er 100% dødelig kan ikke være særlig primitivt. Den som med primitivitet mener at pilen drives med muskelkraft og ikke en krutteksplosjon, bør tenke på at feller og snarer faktisk er lovlige jaktredskaper i Norge.

PÅSTAND: Buen er et svakt våpen med dårlig presisjon?

SVAR: En moderne jaktpil har like god gjennomslagskraft som kulen fra en storviltrifle. Det vet vi fra skytetester på bl.a. både levende og døde dyr. Under forutsetning for at jakt utøves innenfor de avstander som våpenet tillater, er treffsikkerheten for en jaktbue den samme som for en rifle. De fleste buejegere har på 20 meters avstand, den samme treffsikkerheten som en riflejeger har på 100 meter. Buejegeren skyter heller ikke på vilt i bevegelse og har derfor til sammenligning svært liten skadeskytingsprosent.

PÅSTAND: Det er dyremishandling å jakte med pil og bue.

SVAR: En pil som passerer gjennom brystet på et dyr avstedkommer et umiddelbart blodtrykksfall eller en rask utblødning. Dyret mister bevisstheten etter få sekunder og faller om. Statistikk viser at en tredjedel av bueskutt vilt løper mindre enn 25 meter etter at de er påskutt. En jaktpil gir ingen eller liten smertereaksjon hos det på skutte dyret. Det er vanlig at met beitende dyr bare ser opp et lite øyeblikk eter at det er truffet av en jaktpil, for så å falle om død noen sekunder senere. Situasjonen kan sammenlignes med når vi selv ikke merker at vi har skåret oss på noen skarpt før vi ser at blodet renner!

PÅSTAND: Risikoen for skadeskyting er større med bue enn med rifle

SVAR: Snarere tvert om. Dansk statistikk viser at skadeskytingsprosenten for buejakt er 5% for storvilt og 2% for småvilt. Ingen annen jaktform kan vise til tilsvarende lav skadeskytingsprosent. Ved dødelig skadeskyting med bue dør viltet like raskt eller raskere enn når det skadeskytes med rifle. Ved treff som ikke er dødelig vil et treff med jaktpil leges raskere og mer fullstendig, enn når det brukes en ekspanderende kule, ettersom pilspissen gir rene snittflater uten beinsplinter eller vevskader.

PÅSTAND: Buen er det perfekte våpen til tyvjakt.

SVAR: Ingen gidder å legge ned den krevende jobben en slik tjuvjakt ville bli. Først må man skaffe en bue som koster det samme som en rifle, så må man søke eksperthjelp for å trimme buen og velge riktige piler. Så må man trene i måneder for å lære seg å beherske våpenet og denne treningen må vedlikeholdes gjennom hele året. Så må man regne med å bruke mellom 10 og 20 ganger mer tid på å nedlegge et vilt med buen enn man måtte gjøre med kruttvåpen. Man må også regne med å snike seg inn på en tiendedel av den avstanden man trenger for å avfyre et sikkert rifleskudd. Man kan heller ikke skyte i mørket eller skyte innenfra en bil. Man må dessuten regne med å bli tatt ettersom pilen som brukes nokså enkelt lar seg spore.

PÅSTAND: God jaktetikk og respekt for viltet taler mot buejakt.

SVAR: Buejegeren viser respekt for viltet gjennom å jakte på naturens egne vilkår, uten å utnytte menneskets tekniske overlegenhet. Viltet har gode sjanser til å unnslippe, jegeren befinner seg dessuten godt innenfor viltes normale syn- og hørslesavstander, og er dermed svært eksponert for å bli avslørt. Buejegeren viser dessuten respekt for viltet ved å bruke et 100% dødelig våpen, som dessuten minimerer risikoen for lidelser ved et eventuelt skadeskudd. Tenker man etikk så taler det for buejakt og ikke mot!

PÅSTAND: Hvis man er så opptatt av å komme nær viltet før man feller det så går dette helt fint både med hagle og rifle.

SVAR: Helt riktig, men det har ingenting med buejakt å gjøre. Essensen med buejakt er ikke bare å komme nær viltet, men våpenets egenart gjør det til et absolutt krav man må mestre og derav må man lære en rekke teknikker for å lure viltet sanser. En god buejeger kommer svært ofte nær vilt, selv om det som regel ikke blir felling er han desto rikere på opplevelser. Man kan dra en parallell til sportsfiske: Hvorfor bruke fiskestang når man får mer fisk med garn? Buejakt er å jakte i absolutt stillhet uten å forstyrre roen i skogen.

DESSUTEN Buejakt er miljøvennlig i all sin form. Det brukes ikke bly eller andre miljøfarlige stoffer. Intet prosjektil legges igjen i skogen da pilene er enkle å finne og vandrer svært kort. Faren for prosjektiler på avveie m.t.p. rikosjetter er ikke-eksisterende. Det er ingen lydforurensing eller forstyrrelser av noe slag. Det er også nærmest umulig å overbeskatte noen bestand av vilt grunnet jaktformens vanskelighetsgrad.

Jaktpilens funksjoner og viltets reaksjoner på denne kan du lese om her.

Som NBJF sier har utviklingen av buen ikke stått stille. En compoundbue har teknologi som er temmelig fjernt fra tradisjonelle trebuer, selv om sistnevnte på ingen måte trenger å stå tilbake når det gjelder gjennomslagskraft. Disse moderne buene er fullt på høyde med en rifle i så måte.

Til de som har vært eller tenker på å være med på nybegynnerkurs/ sikkerhetskurs hos oss må jeg presisere at det IKKE er buejegere vi utdanner. Kurs på Fløya er utelukkende ment for sport/konkurranse, og selv om det er grunnleggende for en fremtidig buejeger så kan det overhodet ikke sammenlignes med de mange kursene og prøvene du må igjennom for å bli godkjent for jakt med bue. Klubbens buer, (recurves), ligger fra 18-28lb, mens det er gitt en anbefaling om minimum kinetisk energi (KE) på 40 Joule for buejakt. Denne kan variere fra buetype til buetype, selv med samme dravekt, men med en anbefalt minimums dravekt på 50lb ligger majoriteten av dagens jaktbuer godt over kravet til KE.

Buejakt krever mer enn bare lyst til å jage. Dette er ikke et våpen som man griper til uten å ha kunnskap om det, og gjorde man det ville man fort finne ut at det finnes adskillig enklere metoder for jakt. Buejegere er ikke hensynsløse drapsmenn som løper rundt i skogen og leker Rambo. Det er krevende. Og det krever respekt…for våpenet, naturen og viltet.

Dersom du har lyst til å lese om forskrifter for buejaktprøve i Danmark kan du gjøre det her.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s