Om Bueskyting

Buen har en lang historie og funn av pilspisser i Afrika indikerer at den kan ha vært i bruk så tidlig som ca. 70 000 år f.kr. De tidligste funn av hele buer er imidlertid gjort i Holmegaard i Danmark og stammer fra ca. år 9000 f.kr. Disse var laget av alm eller barlind og i ett stykke, med jevn bue på begge lemmer.

Buen har vært i bruk på alle kontinenter, så nær som Australia, der den først ble introduseret på midten av 1800-tallet av europeere. Foruten å være nærmest uunværlig i jaktsammenheng har bueskyttere også vært viktige i krigføring i de fleste kulturer. England på 1400-tallet forlangte at alle menn fra 15 års alder skulle være i besittelse av pil og bue, og det var vanlig å øve på vei til og fra gudstjeneste på søndag. I 1457 forbød til og med kong James II av England fotball og golf fordi det tok for mye av den tiden han ønsket at den mannlige befolkningen skulle bruke på bueskyting! Senere ble også cricket forbudt, av samme grunn. At dette hadde effekt viste engelskmennene ved å vinne flere viktige slag på fransk jord, der bueskytterne absolutt var en avgjørende faktor for utfallet.

Buen ble etterhvert fortrengt som krigsvåpen rundt 1600 da kruttvåpen ble mer og mer foretrukket. Den gikk imidlertid aldri helt ut av bruk og bueskyting var blitt en populær rekreasjon på 1800-tallet, både for kvinner og menn. I dag finnes det bueklubber for alle; langbuer, rytterbuer, japanske yumi, recurves og compounds, med formål konkurranse, rekreasjon og historieformidling.

kontakt_bueskytterne-copy